(…)

Og sønnavinden sang i sol
           innover fjell og li
vårens første morgensang.

I tusener av år
sto våre fjell
i vårens tegn.

Og fjell-loa sang,
rypa lo
og orren hyssa no,
og gauken gol
i sø og nol’.

(…)
Dette er et par vers fra diktet «Den første sang på fjellet». Det sto i Vers fra Rugelsjøen som kom i 1925.  Hele diktet.

Det er mye vår i Falkbergets diktning.
Vår og lys.
Orrhanen er en av de få fuglene Falkberget nevner med navn. Denne hyssa og spilte bak gården vår i morges.
Hele vinteren er det lite som skjer på Ratvolden og Falkberget nå for tiden. Selv hovedhuset er i privat eie, slik at det brøytes vei dit noen ganger i løpet av ettervinteren.

Johan Falkberget flyttet tilbake til Rugeldalen våren 1922, snart 43 år.
Han hadde nettopp hatt stor suksess med Bør Børson jr. Familien begynte å bygge seterstuggu oppe på Ratvolden straks de hadde kommet. Det var starten på gården han skulle bli boende på resten av livet.
Dette første året arbeidet han med Den fjerde nattevakt. Skriveverkstedet var nede på Falkberget.

Våren med de hvite netter, med det dagklare lys i nord – – –lyset en kunne lese sin salmebok og sin postille i når klokken i kirketårnet slo tolv natt, …

Våren kom.
Helt uten førevarsel. Varmt! Og stri vind i luften! Loker og grønne dammer speilet den flammende sol. Det ene fugletrekk etter det andre dro skrikende over Årvsjøen. I lokene slo lommen ned og hoiet.
Vinteren gikk sin død i møte. Ynkelig – som alt grusomt.